Villsau
På Gården avler vi en del sau av rasen Gammelnorsk utegangersau er rester av den opprinnelige og «orginalen» blant norske som har fått navnet Villsau, Utegangssau og noen sier ursau om rasen. Da bøndene begynte å innføre nye saueraser for å avle frem mer produktive og raskt voksende dyr, var rasen nesten utdødd for bare noen ti-år siden, men aktivt bevaringsarbeid har gjort at det nå finnes en god del av rasen. Rasen er svært nøysom og hardfør, og har et sterkt flokkinstinkt og gode mors egenskaper. Villsauen er ikke som andre sauer.
Villsauen har beholdt mer av sauens uregenskaper enn dagens store saueraser. Den er liten, lettbent og god til å ta seg fram i ulendt terreng. Lammevekta ligger på 7-16 kg (snitt i 2020 12kg) mot 18-25 kg på norsk hvit sau.
Beiteadferden skiller seg også fra storsauens. Villsauen går i flokker på opptil 50 dyr, mens storsauen deler seg opp i smågrupper på 2-7 sauer med lam. Flokkinstinktet gjør at villsauen er bedre rustet mot farer, slik som rovdyr. Det er sjelden at villsau blir tatt av rovdyr.
Villsauen beiter over alt og nytte gjør seg nesten alt som vokser. Den flytter seg hele tiden fra gress til lyng, urter, kvister, bark, blader, einer og stort sett alt som vokser – og så tilbake til gresset en tur. Dette beiteopptaket gjør at kjøttet blir mildt og velsmakende, og med en anelse viltsmak.
Fordeler med villsau
Villsauen er atskillig mindre enn hvitsauen (som er avlet for større kjøttfylde). Lammetallet er lavt, vektene er lave, og de blir klassifisert lavt. Hvorfor da satse på villsau? Jo, villsauen krever veldig lite og har mange fortrinn. Den lammer som regel helt uten hjelp og den passer svært godt på lammene sine. Den har beholdt sine naturlige instinkter, er utrolig rask og spretten og taes derfor sjelden av rovdyr. Villsauen nyttigjør seg beiter som ikke vanlige sauer eller andre husdyr kan bruke. Den beiter annerledes enn hvitsauen, den spiser «alt»; lyng, busker, urter, bark, einer, og er hele tiden på jakt etter nye smaker. Den er ekspert i å holde kulturlandskapet i hevd ved at den beiter ned kratt og småskog. Den liker seg best ute og krever derfor lite fjøs – tre vegger og tak holder lenge.
Og så kanskje det viktigste: Den lagrer overvintringsfettet i stor grad rundt innvollene mens det er lite fettmarmorering i kjøttet, på samme måte som hos ville hjortedyr. Kjøttet får en noe annerledes smak på grunn av forskjellen i beitemønster og måten fettet lagres på. Noen mener kjøttet har en anelse viltsmak.
Ulla kan også spinnes uten å bli kardet. Tradisjonelt blir ytterulla spesielt brukt til votter, strømper og til å lage seil av. Den innerste ulla er av en mykere kvalitet og passer i gensere.
Vi avler med 24 mor dyr etter økologiske prinsipper og som utegangs sau om vinteren, rasen er kjent for lite sykdom og en meget vakker sau i flere farge kombinasjoner og flotte horn som kjennetegner rasen og et yndet skinn til en spesiell gave som gir mening for dem som har det meste fra før.